Sikkerhet i laboratoriet — regler og rutiner

Laboratoriesikkerhet er ikke noe du kan lese deg til og krysse av på en sjekkliste — det er en holdning som må sitte i ryggmargen. Hvert år rapporteres det om uhell i norske laboratorier, fra kjemiske søl og kutt til mer alvorlige hendelser med eksponeringer og branntilløp. De aller fleste kunne vært unngått med korrekt sikkerhetspraksis.

Personlig verneutstyr (PVU)

Det mest grunnleggende sikkerhetstiltaket er riktig verneutstyr. I et standardlaboratorium betyr dette som minimum labbfrakk, vernebriller og hansker. Labbfrakken skal være av bomull eller brannsikker polyester, kneppes igjen og dekke armene helt. Vernebriller (ikke vanlige briller) skal brukes ved alt arbeid med kjemikalier — et sprut i øyet kan gi varig skade på sekunder.

Hansker velges basert på kjemikaliet du jobber med. Nitrilhansker er standarden for de fleste anvendelser og gir god beskyttelse mot de fleste løsemidler og syrer. Latexhansker er billigere men gir dårligere kjemisk motstand og kan gi allergiske reaksjoner. For spesielt aggressive kjemikalier som flussyre eller konsentrert svovelsyre trengs spesialhansker — sjekk alltid sikkerhetsdatabladet.

Kjemikaliehåndtering og sikkerhetsdatablad

Ethvert kjemikalie du bruker i laboratoriet skal ha et sikkerhetsdatablad (SDS) tilgjengelig. SDS-et inneholder all informasjon du trenger: faremerking, vernetiltak, førstehjelp, lagringskrav og avfallshåndtering. Gjør det til en vane å lese SDS-et for nye kjemikalier før du åpner flasken.

GHS-faresymbolene (de røde diamantformede merkene) gir rask visuell informasjon. Lær deg de viktigste: irriterende, etsende, giftig, brannfarlig, oksiderende og miljøskadelig. Et kjemikalie merket med hodeskalle og korslagte knokler krever åpenbart strengere forholdsregler enn et merket med utropstegn.

Avtrekkskap og ventilasjon

Arbeid med flyktige, giftige eller illeluktende kjemikalier skal alltid foregå i avtrekkskap. Avtrekkskapet suger luften bort fra deg og ut av bygningen, slik at du ikke puster inn farlige damper. Sjekk at avtrekket fungerer før du starter — mange skap har en indikator som viser lufthastigheten.

En tommelfingerregel: hvis du kan lukte kjemikaliet, er ventilasjon utilstrekkelig. Hold luken i avtrekkskapet så lavt som mulig under arbeid for å maksimere trekkeffekten.

Brannfare og brannslokking

Mange laboratoriematerialer er brannfarlige — organiske løsemidler som etanol, aceton, dietyleter og heksan er spesielt risikable. Oppbevar brannfarlige kjemikalier i egnede skap borte fra varmekilder. Bruk aldri åpen flamme i nærheten av løsemidler.

Lær deg hvor brannslokkingsapparatet og brannslangen er før du trenger dem. CO₂-slokkere er best for kjemiske branner og elektriske branner. Pulverslokkere dekker de fleste branntyper men ødelegger utstyret. Brannteppet i laboratoriet er der primært for å slokke brann i klær — øv på å bruke det.

Nøddusj og øyedusj

Enhver lab skal ha nøddusj og øyedusj lett tilgjengelig. Vet du hvor din er? Kan du finne den med lukkede øyne? Øv på det — i en nødsituasjon kan panikk gjøre det vanskelig å tenke klart.

Ved kjemisk søl på hud: fjern berørte klær og skyll med rikelig vann i minst 15 minutter under nøddusjen. Ved sprut i øynene: skyll med øyedusj i minst 15 minutter og hold øyelokkene åpne. Kontakt alltid lege etter eksponering, selv om det føles greit.

Avfallshåndtering

Kjemisk avfall skal aldri helles i vasken (med noen unntak for ufarlige vannløselige stoffer i svært lave konsentrasjoner). De fleste laboratorier har separate avfallsbeholdere for organiske løsemidler, syrer og baser, tungmetaller og biologisk avfall.

Merk alltid avfallsbeholderne med innhold. Bland aldri forskjellige avfallstyper — noen blandinger kan gi farlige reaksjoner. Halogenerte løsemidler (kloroform, diklormetan) skal alltid adskilles fra ikke-halogenerte (etanol, aceton).

Biologisk sikkerhet

Laboratorier som håndterer biologisk materiale — cellelinjer, bakterier, blodprøver — har egne sikkerhetsnivåer (BSL-1 til BSL-4). De fleste universitets- og sykehuslaboratorier opererer på BSL-1 eller BSL-2. BSL-2 krever blant annet arbeid i LAF-benk, autoklavering av alt biologisk avfall og bruk av lukkede sentrifugebegre.

Mycoplasmakontaminering er en skjult fare i cellekulturlaboratorier. Mycoplasma er for liten til å ses i mikroskop og endrer ikke mediet synlig, men kan fullstendig ødelegge eksperimentelle resultater. Test cellene dine regelmessig med PCR-baserte kits.

Sikkerhetskultur

Det viktigste sikkerhetstiltaket er ikke et utstyr — det er en kultur. Et laboratorium der folk føler seg trygge på å si fra om usikre situasjoner, der nestenuhell rapporteres og læres av, og der sikkerhetsregler følges konsekvent av alle — inkludert seniorer og veiledere — er et trygt laboratorium.

Aldri hopp over sikkerhetstiltak fordi du har det travelt. Det tar sekunder å ta på vernebrillene. Et øyeuhell kan ta resten av livet.