labteknikk

Pipetteknikk – grunnleggende ferdigheter

Pipettering ser enkelt ut, men er kilde til en stor andel av målefeilene på laboratoriet. Riktig teknikk er forskjellen mellom pålitelige resultater og mislykkede analyser.

12 min lesetid · Oppdatert mai 2026

Pipetten er kanskje det mest brukte verktøyet på laboratoriet. Likevel er det også verktøyet vi tar mest for gitt. Studier viser at en betydelig andel av variasjonen i analyseresultater stammer fra pipettefeil – ikke fra instrumenter eller reagenser. God pipetteknikk er en grunnleggende ferdighet som hver labstudent og fagperson bør ha automatisert.

Pipettens rolle i kvantitative analyser

I kvantitative analyser bestemmes nøyaktigheten av det svakeste leddet. Hvis du bruker en analysator med 0,1 % presisjon, men pipetterer med 5 % avvik, er sluttresultatet alltid begrenset av pipetten. Forståelse av volummåling er fundamentalt i alt labarbeid.

Typer pipetter og når du bruker hva

Mekaniske enkeltkanals-pipetter brukes til de fleste rutineoppgaver. Flerkanals-pipetter brukes på mikrotiterplater. Elektroniske pipetter gir høyere presisjon ved gjentatte serier. Glasspipetter (Pasteurpipetter, målepipetter) brukes fortsatt i mange analyser, særlig der polymerer kan kontaminere prøven.

Volumområde og presisjon

Hver pipette har et nominelt volumområde. Som hovedregel skal du jobbe i øvre halvdel av området for best presisjon. En P200 (20-200 µl) gir mer pålitelige resultater ved 150 µl enn ved 25 µl. Velg pipettestørrelse etter volumet du måler – ikke etter hva som ligger nærmest.

Pre-rinsing av tip

Når du pipetterer en ny væske, særlig om den har annen tetthet eller viskositet enn vann, bør du fukte tippen først. Trekk opp og slipp ut samme volum 2-3 ganger før du tar selve målingen. Dette likestiller dampmettingen i tippen og reduserer systematiske feil.

Forward vs. reverse pipettering

Standard (forward) pipettering: trykk til første stopp, sug opp, slipp til første stopp, blås ut til andre stopp. Reverse pipettering: trykk til andre stopp, sug opp, slipp til første stopp, behold rest i tippen. Reverse er bedre for viskøse, skummende eller flyktige væsker.

Vertikal holding av pipetten

Hold alltid pipetten loddrett ved opptak. En vinkel på 20° kan gi 0,7 % feil ved store volumer og over 2 % ved små volumer. Dette er en av de hyppigste feilkildene blant studenter.

Dybde i væsken

Senk tippen 2-3 mm under væskenivået ved opptak – ikke mer. Dyp neddykking gir overflødig væske utvendig på tippen, som så følger med ut. For lite dybde gir luftbobler.

Temperatur og fordampning

Pipetter er kalibrert ved romtemperatur (typisk 20 °C). Kalde eller varme væsker gir avvik fordi luften i pipetten endrer volum. La væsker temperere før kritiske målinger. Ved organiske løsemidler kan fordampning gi store feil – jobb raskt.

Tippkvalitet og passform

Tipper må passe pipetten du bruker. Universaltipper finnes, men gir ofte lekkasje. Sjekk at tippen sitter fast med ett bestemt trykk – aldri ved å hamre den ned. Bruk filtertipper for kontamineringsfølsomme analyser som PCR.

Kalibrering og vedlikehold

Pipetter skal kalibreres minst én gang i året, og oftere ved intensiv bruk. Mange labber gjør egen gravimetrisk verifisering ukentlig eller månedlig. Stempel og pakning bør inspiseres regelmessig – slitasje gir gradvise feil som lett overses. Mer i 5 vanlige feil innen labteknikk.

Ergonomi

Lang tids pipettering gir muskel- og senebelastning, særlig i tommel og håndledd. Bruk elektroniske pipetter ved store serier, varier hånd, og hold underarmen avslappet. Belastningsskader fra pipettering er en reell yrkesrisiko.

Dokumentasjon

Pipettering bør dokumenteres med pipettenavn/serienummer, dato for siste kalibrering og volum brukt. I akkrediterte laboratorier er dette en del av sporbarhetskravet. Se mer i vår guide til laboratoriesikkerhet.

Trening og verifisering

Den beste måten å verifisere egen pipetteknikk er gravimetrisk test: pipetter destillert vann og vei det på presisjonsvekt. Sammenlign med forventet volum (1 µl vann = 1 mg ved 20 °C). Gjør 10 målinger, beregn gjennomsnitt og standardavvik. Dette er en øvelse hver labstudent burde gjennomføre flere ganger.

Den usynlige ferdigheten

God pipetteknikk synes ikke i resultatene fordi den bare er fraværet av feil. Men dårlig pipetteknikk synes alltid – som unormale standardkurver, mistenkelige replikater og analyser som må gjøres på nytt. Tiden du legger i å automatisere riktig teknikk, sparer du tifold tilbake.